Kategorier:
Starte bedrift

Holdingselskap - Når er det lurt?

Ben Fischer

Tar ca 5 minutter å lese

Du har kanskje hørt at det er skattepenger å spare hvis du har holdingselskap, men det er ikke alle bedriftseiere som er tjent på å drive denne type selskap. I denne artikkelen får du vite hva et holdingselskap er, og hvilke prosentandeler du må besitte som eier for å oppnå de største fordelene selskapstypen muliggjør. Du vil også finne ut at det ikke bare er kjært barn som har mange navn, det gjelder de (kontrollerende) mødrene også.

Hva er et holdingselskap?

Holdingsselskap er ingen egen selskapsform, men et helt ordinært aksjeselskap som følger aksjeloven. Men istedenfor å være et selskap som driver aktivt med salg av varer eller tjenester - det vi kaller et driftsselskap - er holdingselskapet et «passivt» selskap som skal eie og styre ett eller flere driftsselskap. Holdingselskapsstrukturen har den fordelen at du får skattemessig fleksibilitet og økonomisk risiko spredt mellom selskapene du eier. Dette kommer vi nærmere tilbake til.

Eier av et holdingsselskap eier altså minst to aksjeselskaper – driftsselskapet A som skal tjene penger gjennom ordinær drift basert på en forretningsidé, og holdingselskapet B hvis aktivitet er utelukkende administrativ og går ut på å forvalte investeringer gjennom å eie selskap A.

Kjær mor har mange navn

Det skilles mellom to forskjellige typer holdingsselskap; investeringsselskap og morselskap. Et investeringsselskap ønsker å spre risikoen på satsningene sine gjennom å investere penger i ulike selskaper. Et morselskap kan ha samme motivasjon, men ønsker i tillegg å ha full kontroll på driften av det andre selskapet (eller de andre selskapene) - som da kalles datterselskap.

Et holdingselskap som eier minst 50% av aksjene i et annet selskap, kalles morselskap fordi det da får kontrollerende innflytelse på datterselskapet. Et slikt forhold mellom mor- og datter kalles usunt når det er snakk om mellommenneskelige forhold, og konsern når det er snakk forholdet mellom to eller flere aksjeselskaper.

Denne holdingstrukturen kan være svært sunn og fordelaktig forretningsmessig, fordi den gir:

  1. Utsatt beskatning gjennom den såkalte fritaksmetoden, og det som kalles konsernbidrag
  2. Større fleksibilitet rundt verdiforvaltning for ulike eiere
  3. Redusert risiko ved konkurs

Skatteoptimalisering gjennom fritaksmetoden

Skattereformen i 2005 bestemte at personlige aksjonærer må betale 31,68% på det de tar ut som utbytte av et aksjeselskap. Dette førte til stor oppstandelse blant aksjonærer, som forståelig nok fryktet at deres økonomiske insentiver ville bli kneblet gjennom stadig økning i skattelegging av aksjeinntekter.

For å stimulere til økt gründervirksomhet og verdiskapning innførte skattemyndighetene derfor den såkalte fritaksmetoden samtidig.

Gjennom fritaksmetoden kan skattebelastningen utsettes: Som aksjonær kan du forvalte verdiene i holdingselskapet og reinvestere dem i et annet selskap. Du kan realisere gevinster fra aksjeinvesteringer, aksjefond og andre produkter nesten helt skattefritt, så lenge overføringene foregår innenfor konsernets holdingsstruktur.

Det er først når du som personlige aksjonær i siste ledd tar ut utbytte fra holdingselskapet, at skatteprosenten på 31,68% må betales.

Vi har sett at et holdingselskap som eier minst 50% av aksjene i et annet selskap kalles et morselskap.

Utbytte som mottas av et morselskap som eier mer enn 90 % av et datterselskap, betaler ingen skatt på overføringer innad i konsernet. De oppnår altså fullt skattefritak på overføringer gjennom fritaksmetoden.

Skatteutjevning ved konsernbidrag

En annen attraktiv mulighet til å spare skatt innad i konsernet er prinsippet om skatteutjevning.

Et morselskap som eier ett eller flere datterselskaper, i dette eksempelet morselskap A og datterselskap B, kan ved utgangen av regnskapsåret befinne seg i følgende situasjon:

  • Selskap A går med 1 million kr i overskudd, og må betale 22% av dette i selskapsskatt.
  • Selskap B går med 1 million kr i underskudd, og slipper dermed å betale skatt.

Med holdingstrukturen åpnes muligheten til å overføre hele overskuddet fra selskapet A som gjør det bra, til selskap B som gjør det dårlig. Denne overføringen kalles konsernbidrag, og jevner ut beskatningen mellom de to selskapene.

Konserneier slipper dermed å betale 220 000 kr i selskapsskatt for selskap A. Prinsippet gjelder naturligvis også der over- og underskudd i to eller flere selskaper ikke jevnes ut i null som i dette enkel og greie eksempelet.

Større fleksibilitet rundt verdiforvaltning for ulike eiere

I et aksjeselskap der alle eierne sitter i samme selskap, må alle eiere ta ut utbytte samtidig, og dermed beskattes med nevnte 31,68%. Ettersom disse eiere kan ha forskjellige meninger om når de ønsker å realisere dette overskuddet og dermed betale utbytteskatten, kan det oppstå problemer når én eier har lyst til å begynne å skrape av kaka.

Er eierskapet fordelt mellom flere eiere i flere holdingsselskap, blir det større fleksibilitet og mindre grobunn for uenigheter i forhold til nettopp dette.

Mens holdingsselskapet til én eier kan velge å ta utbytte til privat bruk i dag, kan holdingselskapet til en annen eier reinvestere istedenfor å ta utbytte til privat bruk.

Redusert risiko ved konkurs

Driver du forskjellige typer virksomhet på flere ulike områder, får du lavere økonomisk risiko ved å skille ut virksomhetene i separate datterselskaper som du eier gjennom et morselskap. Holdingstrukturen forhindrer at én datters økonomiske problemer kan virke negativt på de andre søstrene. Går ett datterselskap konkurs, vil det heller ikke gå utover morselskapet.

Ved å eie driftsselskapet via et holdingselskap kan du overføre utbyttet til holdingselskapet, og sikre deg mot at overskuddskapitalen vil gå tapt i en eventuell konkurs.

Ulempen med holdingselskap i forhold til direkte personlig eierskap, er imidlertid at holdingselskapet ikke får fradrag for tap på aksjer.

Konklusjon

Et holdingselskap er et investeringsselskap eller morselskap som opprettes for å eie aksjer i ett eller flere datterselskaper. Den store fordelen med holdingselskap at du utsetter beskatning av aksjeinntekter gjennom å eie aksjene gjennom et selskap. Eier du aksjer i driftsselskapet personlig, må du betale 31,68 % i skatt både når du selger aksjer og når du tar utbytte.

Eier du derimot aksjene gjennom et holdingselskap, kan du utsette denne beskatningen ettersom holdingselskapet betaler (nesten) ikke skatt på utbytte og gevinst ved salg av aksjer.

Dermed kan holdingselskapet fungere som en passiv og fleksibel «sparegris». Det betyr at du kan reinvestere utbyttet eller gevinsten fra driftsselskapet ditt helt eller delvis skattefritt, og la verdiene vokse gjennom reinvesteringer frem til du velger å ta utbytte personlig, og dermed betale skatten i aller siste ledd.

© 2021 Luca Labs AS.