Sammenlignet med mange industrialiserte land har folk i Norge et noe lavere antall arbeidsdager og arbeidstimer i året. Men, kanskje er vi også litt mer effektive? I alle tilfeller - her får du oversikt over det antallet dager og timer de fleste må jobbe i løpet av et år.
Har du ansatte og leverer A-melding hver måned? Da må du få med deg siste avsnitt som forklarer hvordan du regner ut stillingsprosent. Prosenten må nemlig oppgis i A-meldingen!
Hvis du bruker Luca Regnskap slipper du å tenke på dette – systemet hjelper deg med alle rapporter til myndighetene, inkludert A-meldingen.
Først – hva er årsverk?
Før vi går løs på matematikken bør vi kort forklare hva årsverk er for noe. Begrepet er nyttig i statistisk sammenheng, og når vi skal beregne hvilke ressurser som behøves for å løse en oppgave.
Imidlertid inngår det ikke like mange arbeidsdager og -timer i et årsverk i alle sektorer. For eksempel er det beregnet at sjøfolk jobber omtrent 700 flere timer i året enn oljearbeidere i skiftordning med to uker på – fire uker av. Et årsverk for sjøfolk utgjør dermed flere arbeidsdager og -timer enn et årsverk for en oljearbeider.
Alminnelig arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven sier at følgende regnes som alminnelig arbeidstid:
- En normal arbeidsdag tilsvarer 9 timer i løpet av et døgn
- En normal arbeidsuke tilsvarer 40 timer
- Folk som har belastende arbeidstid, det vil si de jobber skift, turnus, natt, helgedager eller lignende, har gjerne kortere arbeidstid.
I praksis betyr ikke disse definisjonene at arbeidsdagene din skal være 9 timer. Dersom du jobber 9 timer fra mandag til torsdag har du allerede jobbet 36 timer. Dermed gjenstår det kun 4 timer den siste arbeidsdagen for at arbeidsuken skal utgjøre 40 timer.
De fleste følger det som er avtalefestet (tariffavtale) arbeidstid på 37,5 timer per uke, og med 5 ukers ferie. 37,5 timer i uken betyr 7,5 timer per dag. Det vanlige er at folk er på jobb i cirka 8 timer. Med en halv time til lunsj sitter du igjen med 7,5 timer.
Antall arbeidsdager per år for de fleste av oss
Majoriteten av arbeidstakere i Norge har fem ukers ferie, samt fri på lørdager og søndager. I tillegg sier ferieloven at de fleste skal ha fri på fastsatte helligdager i forbindelse med jul, påske, pinse og Kristi himmelfart. Mange har i tillegg fri på grunnlovsdagen 17. mai, og noen har fri 1. mai.
Totalt er det 11 til 12 slike dager der vi ikke jobber, men noen av disse dagene kan havne på lørdag eller søndag, og derav vil antall arbeidsdager variere noe fra år til år.
Antall arbeidsdager i året blir da slik:
- I tre av fire år er det totalt 365 dager, og det fjerde året 366 dager
- Vi trekker ifra lørdager og søndager som er cirka 104 dager totalt (kommer an på hvilken ukedag året starter på)
- Deretter trekker vi ifra fem ferieuker, det vil si 25 virkedager
- Trekk også ifra de ekstra fridagene, som regel et sted mellom 7 og 11 dager
- Antall arbeidsdager per år blir da omtrent 225 til 230
Antall arbeidstimer for de fleste av oss
Når du vet antall arbeidsdager kan du enkelt regne ut antallet arbeidstimer i året. Siden det er 37,5 timer per arbeidsuke, blir antallet timer per dag 7,5.
Timene du må jobbe per år blir da antallet arbeidsdager multiplisert med 7,5 - det vil si et sted mellom 1685 timer og 1725 timer.
Beregning av stillingsprosent
Når du skal beregne stillingsprosenten til en ansatt, tar du utgangspunkt i det avtalte antallet arbeidstimer per uke. Vi forutsetter her at dette tallet er 37,5. Dette bruker du sammen med det antallet timer den ansatte skal jobbe i henhold til avtalen.
Eksempel dersom den ansatte skal jobbe 15 timer per uke:
- Antall avtalte arbeidstimer: 15 timer
- Arbeidstimer som utgjør full stilling: 37,5 timer
- Utregning: 15 timer x 100 / 37,5 timer = 40
- Stillingsprosent: Den ansatte jobber i 40% stilling