Dette artige begrepet beskriver en uformell måte å måle kjøpekraften mellom ulike land, rett og slett ved å sammenligne prisen på en McDonald’s Big Mac burger. Denne indeksen, som først ble introdusert av “The Economist” i 1986, tar utgangspunkt i at en Big Mac er et standardisert produkt som er tilgjengelig i mange land, noe som gjør det til et enkelt sammenligningsgrunnlag.
Det er en veldig forenklet, og artig måte å få en indikasjon på kjøpekraften og det økonomiske forholdet mellom forskjellige land.
Vi ser på hvor mange enheter av valuta som er nødvendig for å kunne kjøpe en Big Mac i forskjellige land, og bruker
dette til å skape oss et bilde om valutaene er over- eller undervurdert i forhold til hverandre.
I følge Big Mac-indeksen, burde prisen for en Big Mac være den samme i begge land.
La oss for eksempel si at en Big Mac i USA koster 5,50 USD, mens i Norge koster den 60 kroner.
Her viser det seg at en Big Mac i Norge er dyrere enn i USA basert på valutakursen, noe som kan tyde på at den norske kronen er overvurdert i forhold til den amerikanske dollaren, eller at kostnadene for produksjon og lønn i Norge er høyere.