En aksjesplitt er når én aksje i selskapet deles opp i flere aksjer, uten at dette får innvirkning på den totale verdien av alle aksjene. Dette er det motsatte av en såkalt aksjespleis.
Tenk deg at dette er antall aksjer, pålydende (hver enkelt aksjes verdi) og total aksjekapital i et Kakebakeriet AS:
Eieren av selskapet vil ha med flere investorer, og for å gjøre det enklere og billigere å kjøpe aksjer i selskapet, splittes aksjen:
I børsnoterte selskaper foretas en aksjesplitt som regel for å redusere aksjens pålydende. Dersom aksjen for eksempel koster 1 000 kroner, vil flere få mulighet til å investere i selskapet dersom aksjen splittes. Splittes den i for eksempel 10, vil pålydende bli kun 100 kroner.
For de eksisterende eierne har ikke splitten noen praktisk betydning. Hvis en eier har 100 aksjer før splitten, og der splitten er 1 til 2, vil vedkommende nå eie 200 aksjer. Aksjene har fortsatt samme verdi totalt, og aksjonæren har samme stemmeandel og rettigheter i selskapet.
I små aksjeselskap som ikke er børsnoterte, er det sjelden noe poeng å foreta en aksjesplitt, med mindre selve antallet aksjer er av betydning.
Eksempel der dette kan være aktuelt:
Siden en aksjesplitt ikke fører til endringer i aksjekapitalen, føres ikke splitten i regnskapet. Det er heller ingen gevinst for aksjonærene før aksjer eventuelt blir solgt til nye investorer, og dermed heller ingen skatt som skal beregnes.
Aksjesplitten må vedtas og protokollføres i generalforsamlingen med minimum to-tredjedels flertall av stemmene. Splitten må deretter føres og meldes inn i selskapets aksjonærregisteroppgave.
